Når en storebror fyller år

Fisketurkunst. Inspirasjon her.

Søndag

I dag har vært en sånn dag hvor vi har flyttet rundt på nesten alt i stua før det endte opp på omtrent akkurat samme sted som i utgangspunktet. Men så var det likevel noen ting som ble nye og fikk en ny plass. Det var også, i samme slengen, noen ting som ble laget.

Hendig at jeg har mange små, heklete brikker.
Til sammen ble de en stor duk.

Lamineringsmaskinen kom også frem igjen.
Det resulterte i et bilde på veggen.

Og nye bordbrikker.

Omsider...

... fikk vi malt stua hvit. Eller det vil si den var jo hvit. På en måte. Nå er den hvit på en ren måte. Det var den på mange måter ikke før. Det er noe med det å bo rett ved siden av en trafikkert vei: Ting slutter fort å være hvite. Og når vi først malte stua hvit, så var det jo bare naturlig å fortsette med gangen. Og når man finner et fint kontaktpapir på etsy, så er det jo bare naturlig å pusse opp stuebordet, siden det er fra IKEA og er litt kjedelig i utgangspunktet. Og siden man først er i gang, og det i en bakgård på Bislett stod noen gamle vinduer og råtnet i en snøhaug, hvorfor ikke ta det med hjem og pusse det opp og sperre litt for innsynet til naboene på andre siden av gata?
Det er jo ikke som om jeg har andre ting - som masterinnspurt - å tenke på.

A whitere shade of pale.
(Helt til venstre)


Nytt bord. En del blankere enn det pleide å være.
Litt flere hvite blomster inni.
IKEAs potensiale...


Gammelt vindu.
Nytt liv.
Litt meta...


Gamle rammer.
Ny vegg i gangen:


Oppslagstavler:

Men hva betyr det?

Vitrine kommer av det franske ordet vitre, som betyr glassvindu, som igjen kommer av det latinske ordet vitrum (som jeg antar at betyr mye av det samme).

Et vitrineskap er et skap med glassruter ment for å stille ut ymse gjenstander.

Greit å vite hva man har fått i hus liksom.

Og så banker det Billy fra Ikea ned i støvlene...

Ettersom jeg ikke var så innmari begeistret for skittenbeige fargen med liksom-slitte flekker så var vi imidlertid nødt til å male det. Og når man først er i gang med å male; hvorfor ikke skifte knotter med det samme?

Før:

Etter:

Knotter før:

Knotter etter:

Ta-daa:


Jeg er innmari, bare, veldig fornøyd...

Om å få besøk i fjerde etasje

Vi har fått besøk.

Jeg tror hun har flyttet inn.
Men hun er litt sjenert.


"Kom da..."


"kom inn..?"


"kom helt inn, du..."

Nå kan det selvfølgelig synes som om vi bor
i en bygård med et vitrineskap et sted mellom
tredje og fjerde etasje, men jeg kan avkrefte
at det er tilfellet. Hun er bare litt sjenert.

Jeg kunne kalt denne posten "knute på tråden"...

I kveld har vi laget ferdig memoryspillet, så nå har vanskelighetsgraden

økt til 25 par og familien B har fått selskap av ymse prinsesser.
Jeg har også laget pannekakemiks og puttet på en krukke.
Krukken fikk sløyfe på.
Voksengave.


Dessuten har jeg laget nye øredobber.
Med sløyfe på.

Gavetips for nieser

Jeg er tante til to under-skjønne* piker. De er nesten det fineste jeg vet om. Og snart har hun minste bursdag. Mammaen sa at det ikke var så viktig hva hun fikk, bare hun fikk en pakke å pakke opp. Dermed føltes det litt feil å løpe ut å bruke penger på noe som bare skulle pakkes opp. Særlig når tante har en lamineringsmaskin, ekstra god tid til å google og kjennskap til Norway designs papiravdeling. Resultatet ble fargeleggingsbok:

Når man har en kjæreste som kan photoshop så er det også
bare naturlig at den lille selv er med i fargeleggingsherligheten.

Den eldste har også snart bursdag, men ettersom tante, i konkurranse med seg selv om å være verdens beste tante, så godt som blakket seg på Disney on Ice ved å kjøpe popkorn OG sukkerspinn så ble det naturlig å finne frem lamineringsmaskinen en gang til.




Og så er det nå en gang sånn at det er for få bannere der ute i verden. Og når man er en tante med forkjærlighet for Miranda July og man attpåtil av og til dumper innom Martha Stuart online ja, da sier det seg selv at de to små prinsessene må få hvert sitt banner til å henge over sengen sin. Det skulle nå bare mangle.

*under, som i mirakel...

Oppdatering: stuevegg

Vi har gått til innkjøp av rammelister fra clas olhson, veldig billige rammer fra søstrene grene, tapetprøver fra laura ashley (de fikk vi strengt tatt) og fuglebur på salg fra chicas og venner.

Litt uklart bilde, men mørke kvelder og motstand mot blits kan gjøre det...

Vi var dessuten innom hobbybutikken, og plutselig, uten å egentlig ville det, hadde vi laget to lamper og ikke bare en.
Jaja. Sånt som skjer av og til det.

Hjemme hos andre: alle stedene jeg ikke bor

Første gang jeg kom inn i leiligheten vi bor i tenkte jeg at den var perfekt. Selv med lunken caffelatte-melkeskvett farge på soverommet, ivrig-turkist kjøkken med barbenk og stue med rødt barokk-tapet. Alle disse tingene gjorde leiligheten til Eva og Inge, som bodde her før, til et sted jeg ville bo. Det var bare det at når vi begynte å bo her så merket vi raskt hvor dunkelt soverommet var - og så en morgen var det ikke lysebrunt lenger, men hvitt. Den samme morgenen, eller kanskje før, merket vi hvor utrolig ukomfortabelt det er å sitte å dingle på barkrakker når man er veldig trøtt og skal spise frokost. Og så var ikke kjøkkenet heftig turkist lenger heller, og barstolene havnet på loppemarked. Barokktapeten i stua har alltid vært stilig, den var bare feil farge, for hodet mitt tåler ikke rødt så godt. Noe som jo er litt uheldig. Og så en dag var ikke stua rød lenger, men "Mot kveld" mørke blå-lilla. Og da vi sto og beundret resultatet i dag kjente jeg hvordan skuldrene mine senket seg og jeg slappet av. Den røde barokkveggen ville passet strålende i noen andres stue, men ikke der jeg bor.

Heldigvis bor jeg her:

Knapper...

Da jeg var liten hadde min mor - skjønt hun har det nok fremdeles - hylle full av glass i ulike størrelser, fylt med knapper. Jeg var nok et sært barn, men det var stas de gangene jeg fikk ta ut knappeglassene fra hyllen sin, helle alt utover bordet og sortere dem. Som voksen har det hendt at jeg har henfalt til mine egne tanker i sybutikken, over bollen fylt med knapper. Da jeg fant en gammel metallboks til en rimelig pris på et loppemarked, fylt til randen med ulike knapper var det nær lykke.
I helgen kjøpte jeg nok en gang en liten haug med knapper. 100 stykker for å være nøyaktig. Men så er kanskje spørsmålet: hva skal en ung pike med 100 mellomstore svarte knapper?

Nok en historie om spraylakk...

Loppemarkedsesongen er nesten over, for meg har den vært forbi en liten stund - mye på grunn av novemberværet som ikke frister til utendørsaktiviteter (nå er jeg kanskje rar som definerer loppemarked som utendørsaktivitet, men det er nå en gang sånn at mye av det som er tilsalgs oppbevares i ymse forblåste skolegårder). Men jeg vender tilbake til et tidligere loppemarkedfunn, et funn jeg så potensialet i, men som i utgangspunktet var så stygt at jeg ble mobbet da jeg kjøpte det. Og det i seg selv er jo ganske fascinerende. Jeg kjøpte nemlig en lampefot, med hensikten å spraylakke den i en passende farge, men da jeg kjøpte den var den delvis sort, delvis rød med gullutskjæringer. En tacky vannpipe kan du kanskje se for deg. Og da jeg skulle betale, fant en av de andre kundene frem den styggeste lampeskjermen hun kunne finne og lurte på om jeg ikke skulle ha den og... Og så lo hun og loppemarkedpappan godt sammen. Hurra.
Men jeg tok den med meg hjem, kjøpte meg et make-your-own-lampshade-kit, sprayet litt.
Og:

Det triste her er selvfølgelig at jeg var så ivrig med
spraylakken at det ikke finnes noen førbilder.

Trådsneller og prinsesser

Niesen min er 5 år og det beste som finnes er prinsessehistorier. Særlig de hvor prinsessene har lange eventyrkjoler og langt blondt hår. Når vi leser eventyr er hun alltid de blonde pikene, mens jeg får være alle de andre. Hun er med andre ord omtrent som alle andre 5 årige piker.
Jeg var aldri veldig prinsessete når jeg var liten. Trodde jeg. Men når jeg tenker tilbake så innser jeg at det er en sannhet med modifikasjoner. Jo da, Tornerose var favorittboken min. Jo da, jeg kunne den utenat. Og ja, jeg var utkledd som prinsesse på et karneval. Men lenge var den eneste Disneyfilmen jeg hadde sett Lillefot, og da vi så den gikk vi midt i fordi den var litt for skummel for meg og fetteren min. Derimot eide jeg en meget slitt utgave av Askepott-boken, og noe av det jeg husker best fra den boken er hvordan Askepotts venner, musene bodde. Møblene deres besto nemlig av trådsneller. Og uansett hvor mange ganger jeg blir fortalt at det egentlig er en kabeltrommel, så er det nye nattbordet vårt en trådsnelle for meg.

Baderom og oppussing

Noen må flytte ut av leiligheten sin i en måned for å få nytt bad, mens vi rotet frem det vi hadde av spraylakk og malingrester i boden. Resultatet ble kanskje ikke like imponerende, men det er i hvert fall ikke lyseblått lenger og bare det er jo ganske bra. Dessuten fikk jeg brukt kontaktpapiret fra Amsterdam. Og rammetapen.

Før og etter:

Veggpynt og årets beste kjøp

Det å flytte fra ca 30 kvadratmeter til dobbelt så stort er absurd, og selv om dette også er en utleieleilighet så føles den en del mer som et hjem. Et voksent hjem. (Selv om jeg ikke er på langt nær så voksen som en kamerat som i en bisetning i dag fortalte at kona (for han er gift) er gravid - det er voksent det). Men en av tingene som dobles i en slik flytteprosess er veggplass og jeg er en pike som ikke er veldig begeistret for store tomme vegger. Det skal nevnes at det er flere ting jeg ikke er begeistret for; så som caffe latte veggene på soverommet. Det tok ikke lang tid før jeg var lei av følelsen av å sove i en lunken kaffefarget melkeskvett, og vips så var veggene hvite. Og bildeløse. Og det man gjør da er å gå i bruktbutikker og kjøpe gamle bilderammer billig fordi sjefen til mannen som jobber der er på ferie, og mannen som jobber der vil slippe å rydde. Så drar man til den fantastiske papiravdelingen til Norway design og kjøper litt ymse. Når man kommer hjem og finner ut at man har akkurat en ramme for lite tar man det stygge gamle ikea speilet, lakker rammen og kler speilet med årets-beste-kjøp (eller blomstrete kontaktpapir som det også kan kalles).

Vi var på tur til Amsterdam, som er en av mine absolutt favorittbyer, og etter mye wapping fant vi Kitch Kitchen - en verden full av glorete produkter nesten utelukkende produsert av voksduk, og hvis man ikke skjønner at det er en positiv ting så er det bare litt trist. Der hadde de også kontaktpapir med blomstermønster, og det er det lureste jeg har kjøpt i år; det kostet cirka 10 kr og kan brukes nesten overalt. At jeg bare kjøpte en rull var forøvrig ganske teit.

Bildene er nøye hengt opp. Etter nøye vurderinger av både det ene og
det andre. Og så lenge hvert fall jeg finner et mønster så er det ok.

Kommode eller hvordan få ting gratis.

Hvis man bare abonnerer på Finn.no sin epost fra gi-bort torget og henter kommoden som blir lagt ut. Og kanskje kjøper noen nye knotter... Riktig fint er det!
(Det er dessuten en genial måte å bli kvitt møbler og ting man helst ikke vil ha/flytte/bære/lempe)

Før og etter:

Fargekoordinering

Når man har en gammel bokhylle så kan man stille seg en rekke spørsmål. De kan for eksempel være:

Skal jeg kjøpe en ikea hylle i steden?
Skal jeg la den forbli mørkeblå eller skal jeg male den?
I tilfelle hvilken farge?
Hvilken rekkefølge skal bøkene stå i?
Og hva synes vi egentlig om bokstøtter?

Dette er spørsmål jeg har brukt en del år på å ta stilling til, men så....

Og ja, bøkene er fargekoordinert.
(Bokhyllen er forøvrig mørkelilla, og bokstøtten er delvis egenprodusert)