En lampe på mange måter

Årets eneste loppemarkedkjøp var en lampe. Loppemarkedene forsvant forbi i en fei mens jeg var andre steder. Lampen som ble kjøpt var ikke spesielt fin, og heller ikke spesielt dyr. Men av og til handler det ikke om hva om er fint, men å se ting på andre måter.

Før:

Etter:

Oppdatering: stuevegg

Vi har gått til innkjøp av rammelister fra clas olhson, veldig billige rammer fra søstrene grene, tapetprøver fra laura ashley (de fikk vi strengt tatt) og fuglebur på salg fra chicas og venner.

Litt uklart bilde, men mørke kvelder og motstand mot blits kan gjøre det...

Vi var dessuten innom hobbybutikken, og plutselig, uten å egentlig ville det, hadde vi laget to lamper og ikke bare en.
Jaja. Sånt som skjer av og til det.

Nok en historie om spraylakk...

Loppemarkedsesongen er nesten over, for meg har den vært forbi en liten stund - mye på grunn av novemberværet som ikke frister til utendørsaktiviteter (nå er jeg kanskje rar som definerer loppemarked som utendørsaktivitet, men det er nå en gang sånn at mye av det som er tilsalgs oppbevares i ymse forblåste skolegårder). Men jeg vender tilbake til et tidligere loppemarkedfunn, et funn jeg så potensialet i, men som i utgangspunktet var så stygt at jeg ble mobbet da jeg kjøpte det. Og det i seg selv er jo ganske fascinerende. Jeg kjøpte nemlig en lampefot, med hensikten å spraylakke den i en passende farge, men da jeg kjøpte den var den delvis sort, delvis rød med gullutskjæringer. En tacky vannpipe kan du kanskje se for deg. Og da jeg skulle betale, fant en av de andre kundene frem den styggeste lampeskjermen hun kunne finne og lurte på om jeg ikke skulle ha den og... Og så lo hun og loppemarkedpappan godt sammen. Hurra.
Men jeg tok den med meg hjem, kjøpte meg et make-your-own-lampshade-kit, sprayet litt.
Og:

Det triste her er selvfølgelig at jeg var så ivrig med
spraylakken at det ikke finnes noen førbilder.