Et dekket bord

Kanskje jeg var tidlig ute med å påberope meg årets beste kjøp, men jeg står ved det fremdeles. På en andre plass derimot kommer lamineringsmaskinen. Fin, anvendelig og brukes flittig her i huset. Siste kreasjon er bordkort til min mors juleaftenlangbord.

En førjulsfortelling...

Desember alle år, det vil si i hvert fall de siste åtte årene, har blitt tilbragt på en parkeringsplass på Høvik. Der står jeg iført urimelige mengder klær, lydbok på øret og venter på alle menneskene som vil kjøpe juletrær. Det at det pøsregner i år setter selvfølgelig en liten demper på førjulsstemningen. Men jeg har en svibel som blomstrer i vinduskarmen og duften følger meg gjennom leiligheten, konfekt har blitt laget, gaver har blitt pakket og sendt, og snart er alle pakkene i julekalenderen åpnet. Dessuten har min mor kjøpt nye juletrekuler som skal henges opp på treet rett før vi setter oss ned og ser på Grevinnen og Hovmesteren på tven på lille julaften.

Pakker i en vinduskarm

Når familien bor på andre siden av landet og det er juletrær som skal selges så må man være litt tidlig ute. Posten sier at pakker og brev må postes innen tirsdag.

Men de tar seg jo ganske godt ut i vinduskarmen...

Kalender: forberedelser til å telle ned

Foreldrene skal til jul - i likhet med mange andre - få nyte godt av innkjøpet av lamineringsmaskin. Så langt har vi kun laminert, men snart skal vi ta turen til Norway Designs papiravdeling og bruke den artige maskinen, sånn at hele greia henger sammen med spiral på toppen. Akkurat som en ordentlig kalender.

Januar - Februar

Mars - April

Mai - Juni

Juli -August

September - Oktober

november - desember

Søndag på Folkemuseets julemarked

- Men du?
- Ja?
- Hva gjør man egentlig på julemarked? Shopper man?
- Neeei. Jeg vet ikke helt jeg...
Ooh! Man spiser sånn lefse som de lager i et av de små laftete husene!

- På lysestøperiet blir man bedøvet av den tunge voksdunsten, man ser på
barna som får støpe sine egne lys og kanskje kjøper man hvite lys som er
hverken er kubbelys eller vanlige antikklys, men noe midt i mellom...

- I det gamle apoteket ser man på den gamle mannen som triller piller,
og i iveren over å ha publikum å snakke med triller seg helt bort og
må begynne på nytt. Og på vei ut så kjøper man kongerøkelse, ser
på kunstferdige flakonger og fotograferer en elefant.

- Og så går man litt rundt og sånn mellom alle de gamle husene....

1. desember - så godt som jul

Julekalender

Tanker om hund

Jeg kjente en gutt en gang som aldri skjønte hvorfor hunden hans "Leif" hadde det mest fantastiske hundenavnet hittil. Han så alltid på meg med klare blå øyne, fulle av forundring og krav om å forstå. Jeg greide aldri å forklare ham riktig hva det var som var så bra.

Jeg tror at "Leif" bor i hundehimmelen nå og at hvis jeg får en hannhund en dag så skal den hete Lars Gunnar.

En hund ved navn Ragg.

Julekortene

Mail og sms er bra det, det er bare det at i år blir jeg nesten nødt til å sende julekort i posten. Jeg har nemlig ganske mange Rudolfer og noen få juletrær...

Månedsskifte

Litt november.

Nesten desember.

Kontrast eller skyggebilder

Av og til...

livet, verden og evigheten...

Jeg liker det best når jeg kan gå hjem fra Blindern i skumringen og månen allerede er stor på himmelen og jeg tar bilder med musikk på øret. Jeg liker det når det er helt rolig inne i meg, når hodet slapper av og jeg kan skape, forme, tegne eller sy. Titte ut av vinduet.
Før tok jeg blåtrikken mens jeg hørte på musikk. Da forsvant alt det andre. Nå går jeg.
Spisebordet er fullt av nye prosjekter og jeg har det travelt for jeg vil bli ferdig. Jeg har skjønt at jeg må trekke pusten og la det vente.
Jeg ser på bilder på internett. Av menneskers drømmer, sorger og lengsler. Av det de har laget.

Jeg tar bilder.

Knapper...

Da jeg var liten hadde min mor - skjønt hun har det nok fremdeles - hylle full av glass i ulike størrelser, fylt med knapper. Jeg var nok et sært barn, men det var stas de gangene jeg fikk ta ut knappeglassene fra hyllen sin, helle alt utover bordet og sortere dem. Som voksen har det hendt at jeg har henfalt til mine egne tanker i sybutikken, over bollen fylt med knapper. Da jeg fant en gammel metallboks til en rimelig pris på et loppemarked, fylt til randen med ulike knapper var det nær lykke.
I helgen kjøpte jeg nok en gang en liten haug med knapper. 100 stykker for å være nøyaktig. Men så er kanskje spørsmålet: hva skal en ung pike med 100 mellomstore svarte knapper?

Novemberskumring

På vei hjem i dag, før alt lyset forsvant...

Nok en historie om spraylakk...

Loppemarkedsesongen er nesten over, for meg har den vært forbi en liten stund - mye på grunn av novemberværet som ikke frister til utendørsaktiviteter (nå er jeg kanskje rar som definerer loppemarked som utendørsaktivitet, men det er nå en gang sånn at mye av det som er tilsalgs oppbevares i ymse forblåste skolegårder). Men jeg vender tilbake til et tidligere loppemarkedfunn, et funn jeg så potensialet i, men som i utgangspunktet var så stygt at jeg ble mobbet da jeg kjøpte det. Og det i seg selv er jo ganske fascinerende. Jeg kjøpte nemlig en lampefot, med hensikten å spraylakke den i en passende farge, men da jeg kjøpte den var den delvis sort, delvis rød med gullutskjæringer. En tacky vannpipe kan du kanskje se for deg. Og da jeg skulle betale, fant en av de andre kundene frem den styggeste lampeskjermen hun kunne finne og lurte på om jeg ikke skulle ha den og... Og så lo hun og loppemarkedpappan godt sammen. Hurra.
Men jeg tok den med meg hjem, kjøpte meg et make-your-own-lampshade-kit, sprayet litt.
Og:

Det triste her er selvfølgelig at jeg var så ivrig med
spraylakken at det ikke finnes noen førbilder.

Isregn, gjennomtrengende vind og nye puter.

I dag har verden vært stadig kaldere, våtere og novembermørk. Jeg satt på blindern og skrev helt til klokken seks. På en fredag. Disse to faktorene kombinert gjør november til en måned som ikke er like fin som for eksempel oktober - eller september som strengt tatt er favoritt høstmåneden. Men det er viktig å få det med seg når november ikke er sånn. Jeg vet det regnet i september og. Den første snøen kom til og med i oktober.


Det er en mindre faktor selvfølgelig at jeg jobbet den gangen november så slik ut. Men likevel. Jeg fortsetter bare å sy nye sofaputer inntil videre. Jeg drømmer nemlig om puten fra Milla boutique, så fin, men litt over et studentbudsjett. Så satser på å beholde drømmen og se hva jeg får til på egen hånd så lenge...

Oslo november høst

Nesten, men ikke helt.
Man kan kanskje si på hengende håret.

Death by toothpick

Krig og konflikt ble ytterligere understreket da vi kom til lunsj...

Fotograferingsmuligheter

I går, med rim på bakken, parkerte vi syklene i foreldrenes garasje. De har stått vindskjeve og delvis begravet i løv lenge nå, så det var sannsynligvis på tide. Oslo har gått over til en annen tilstand i det siste; byen føles annerledes når man går rundt omkring i stedet for å sykle. Det at det er mørkt både når jeg står opp, og når jeg drar hjem fra Blindern gjør også noe med følelsen av byen - og fotograferingsmulighetene. Det er mitt nye prosjekt forøvrig: "Gå i Oslo", så lenge jeg ikke overdriver er det fint.

Jeg har et annet prosjekt på gang også, men problemet er at det foregår en viss overproduksjon og jeg aner at jeg ender opp med julegaver? -hilsner? til noen og en hver, og det begrenser fotograferingsmulighetene noe det og. Det blir lite bilder for tiden, lite illustrasjoner også.

Trådsneller og prinsesser

Niesen min er 5 år og det beste som finnes er prinsessehistorier. Særlig de hvor prinsessene har lange eventyrkjoler og langt blondt hår. Når vi leser eventyr er hun alltid de blonde pikene, mens jeg får være alle de andre. Hun er med andre ord omtrent som alle andre 5 årige piker.
Jeg var aldri veldig prinsessete når jeg var liten. Trodde jeg. Men når jeg tenker tilbake så innser jeg at det er en sannhet med modifikasjoner. Jo da, Tornerose var favorittboken min. Jo da, jeg kunne den utenat. Og ja, jeg var utkledd som prinsesse på et karneval. Men lenge var den eneste Disneyfilmen jeg hadde sett Lillefot, og da vi så den gikk vi midt i fordi den var litt for skummel for meg og fetteren min. Derimot eide jeg en meget slitt utgave av Askepott-boken, og noe av det jeg husker best fra den boken er hvordan Askepotts venner, musene bodde. Møblene deres besto nemlig av trådsneller. Og uansett hvor mange ganger jeg blir fortalt at det egentlig er en kabeltrommel, så er det nye nattbordet vårt en trådsnelle for meg.

Baderom og oppussing

Noen må flytte ut av leiligheten sin i en måned for å få nytt bad, mens vi rotet frem det vi hadde av spraylakk og malingrester i boden. Resultatet ble kanskje ikke like imponerende, men det er i hvert fall ikke lyseblått lenger og bare det er jo ganske bra. Dessuten fikk jeg brukt kontaktpapiret fra Amsterdam. Og rammetapen.

Før og etter:

Veggpynt og årets beste kjøp

Det å flytte fra ca 30 kvadratmeter til dobbelt så stort er absurd, og selv om dette også er en utleieleilighet så føles den en del mer som et hjem. Et voksent hjem. (Selv om jeg ikke er på langt nær så voksen som en kamerat som i en bisetning i dag fortalte at kona (for han er gift) er gravid - det er voksent det). Men en av tingene som dobles i en slik flytteprosess er veggplass og jeg er en pike som ikke er veldig begeistret for store tomme vegger. Det skal nevnes at det er flere ting jeg ikke er begeistret for; så som caffe latte veggene på soverommet. Det tok ikke lang tid før jeg var lei av følelsen av å sove i en lunken kaffefarget melkeskvett, og vips så var veggene hvite. Og bildeløse. Og det man gjør da er å gå i bruktbutikker og kjøpe gamle bilderammer billig fordi sjefen til mannen som jobber der er på ferie, og mannen som jobber der vil slippe å rydde. Så drar man til den fantastiske papiravdelingen til Norway design og kjøper litt ymse. Når man kommer hjem og finner ut at man har akkurat en ramme for lite tar man det stygge gamle ikea speilet, lakker rammen og kler speilet med årets-beste-kjøp (eller blomstrete kontaktpapir som det også kan kalles).

Vi var på tur til Amsterdam, som er en av mine absolutt favorittbyer, og etter mye wapping fant vi Kitch Kitchen - en verden full av glorete produkter nesten utelukkende produsert av voksduk, og hvis man ikke skjønner at det er en positiv ting så er det bare litt trist. Der hadde de også kontaktpapir med blomstermønster, og det er det lureste jeg har kjøpt i år; det kostet cirka 10 kr og kan brukes nesten overalt. At jeg bare kjøpte en rull var forøvrig ganske teit.

Bildene er nøye hengt opp. Etter nøye vurderinger av både det ene og
det andre. Og så lenge hvert fall jeg finner et mønster så er det ok.

Kommode eller hvordan få ting gratis.

Hvis man bare abonnerer på Finn.no sin epost fra gi-bort torget og henter kommoden som blir lagt ut. Og kanskje kjøper noen nye knotter... Riktig fint er det!
(Det er dessuten en genial måte å bli kvitt møbler og ting man helst ikke vil ha/flytte/bære/lempe)

Før og etter:

Fryde seg...

Når man har vært på loppemarked og kjøpt dette speilet til 50 kr:

For så å finne dette speilet til 400 kr på Finn...

Oslo by-magi. Fordi jeg liker denne byen.

På vei hjem en lørdagsnatt i en bakgate...