Alle de fine menneskene. Eller i hvert fall to av dem.

Det er særlig to mennesker der ute som ikke kan gjøre så mye feil i min bok.
Den første er Jonas Gardell. For ikke så lenge siden var han Tilfeldig gjest i mitt liv og i det øyeblikket tekstmaskinen hans skrur seg på og de store røde bokstavene over scenen forteller at han er på vei, gråter jeg. Fordi det er så vakkert. Fordi det handler om ensomhet, kjærlighet og å bli sett. Jeg sitter mellom moren min og kjærsten min og synes ikke det er flaut med bildene av nakne mennesker i merksnodige positurer. For meg er det det jeg har gledet meg mest til å se det siste året. Bøkene hans har betydd så mye for meg, de er så nakne, fjerne og tilstedeværende på en gang. Og jeg beundrer hans totale fryktløshet for å være alvorlig selv om han er morsom. For å plutselig stoppe opp og fortelle om hans døende mamma som har glemt alt.
På mange måter er han mannen for meg.
Den andre er Miranda July som anbefaler meg å lage oppmuntrende bannere, skrive råd i retrospekt til meg selv som femtenåring eller fotografere et betydningsfullt antrekk. Hun skriver vakre noveller og har laget den fantastiske filmen Me and You and Everyone We Know.

"I want my children to have
magical powers. I am prepared for
amazing things to happen. "

Fargekoordinering

Når man har en gammel bokhylle så kan man stille seg en rekke spørsmål. De kan for eksempel være:

Skal jeg kjøpe en ikea hylle i steden?
Skal jeg la den forbli mørkeblå eller skal jeg male den?
I tilfelle hvilken farge?
Hvilken rekkefølge skal bøkene stå i?
Og hva synes vi egentlig om bokstøtter?

Dette er spørsmål jeg har brukt en del år på å ta stilling til, men så....

Og ja, bøkene er fargekoordinert.
(Bokhyllen er forøvrig mørkelilla, og bokstøtten er delvis egenprodusert)

Baketips

Grove boller:

2 ss smør
100 g mager kesam
5 dl melk
50 g gjær
1/2 dl lyst, brunt sukker
1/2 ts salt
1/2 ts kardemomme
700 g fiberbakst
160 g tørket frukt (sukat, rosin, hvis du liker aprikos...)
60 g hakkede nøtter (mandler eller hasselnøtter eller begge deler)

Smelt smør, tilsett kesam og melk i kjelen og pass på at det er ca 37 grader. Rør ut gjæren.
Tilsett sukker, salt og kardemomme, bland inn melet og elt.
Forheving 50 minutter.
Trill boller (så mange du vil, men sikt på 24).
Etterhev 30 minutter.
Stekes så i 10 minutter på 225 grader.

Grove boller kan være som disse...

Eller som disse.

En lampe på mange måter

Jeg har en greie for porselensdukker, men det skal sies at det er mye rart der ute og det er kun de porselensdukkene som består av utelukkende overkropp som passerer. Det er strikte regler for slikt.

Min første porselensdukke fant morfar i jorden utenfor huset på Eikjol. Det er noe så evig magisk over den hendelsen for meg. Allerede som barn så jeg levende for meg hest og kjerre og en liten jente fra byen som mistet dukken sin på en tur på landet. Og så, en varm forsommerdag, går morfar med bøyd nakke over jordet, og ser noe hvitt og skjørt der nede i jorden. Han plukker den opp, tenker på sine fire døtre og tar den med seg hjem og vasker av jorden.

Da han døde var den dukken det eneste jeg ville ha etter ham.

I løpet av årene har jeg fått flere sånne dukker og det er ikke så lenge siden jeg så en lampekombinasjon som inspirerte.... Og da gjør man (dvs jeg) som følger:

Man tager ett stykk lampeskjerm og en porselensdukke man har tilgjengelig...

Før:

Etter:

Nå venter vi bare på lys...

Loppemarkedsesongen

Jeg er fan av å spraymale ymse gjenstander. Et bord og en lampe er det som til nå har blitt utsatt for denne behandlingen. Men jeg prøver å begrense meg litt: dels fordi det ikke er særlig miljøvennlig, dels fordi jeg ikke enda har et "arbeidsrom" og lungene mine ikke har så veldig godt av å til stadighet bli utsatt for spraymalinggasser.

Men nå, det er jo loppemarkedsesong. Og det tidligere nevnte bordet så så trist ut.
Så hva annet kan man gjøre enn å trosse sykdom, karre seg til loppemarkedet rett oppi gata, kjøpe tre gamle messinglysestaker og finne frem spraymalingen?

(Nytt kamera = mange nye bilder)

Det hun sa

Piken var i Skottland sammen med kjæresten sin og løp rundt på en høyde i en litt forvirrende storby. Sammen skulle de kjøre rundt i landet og lete etter sjøormer og se på slott. Men først begynte piken å prate om Et ordentlig kamera. Med skikkelig makrofunksjon.

Edinburgh - midt i byen faktisk

Og så... bare to og en halv måned senere hadde piken bursdag og kjæresten kjøpte Et ordentlig kamera. Ikke på liksom en gang.
Og kameraet har skikkelig, ordentlig makrofunksjon.

Respatex stoler, en forvandling.

Jeg fikk litt kjeft da jeg fortalte at jeg hadde tenkt å pusse opp de nylig innkjøpte respatex stolene. Men ettersom de så slik ut, så var det greit likevel.Det viste seg vanskeligere enn man først antok å få kjøpt voksduk, men Eske på Bislett kunne tilsist oppfylle ønsket og da gjensto det bare å gå i gang:Tada:

Tips-skolen...

Av og til gjenoppdager man gamle steder, og slik hadde det seg at vi kjøpte oss et nytt, brukt spisestuebord forleden. Riktig fint og rundt er det, med litt kliss - som lot seg vaske av, og noen "fukt" flekker som vi trodde vi måtte leve med.


Men så ble jeg fortalt at man gjør følgende:
1. Legger matpapir over flekken.
2. Forsikrer seg om at strykejernet er tomt for damp.
3. Stryker flekken vekk.


Og så funka det!