Nok en historie om spraylakk...

Loppemarkedsesongen er nesten over, for meg har den vært forbi en liten stund - mye på grunn av novemberværet som ikke frister til utendørsaktiviteter (nå er jeg kanskje rar som definerer loppemarked som utendørsaktivitet, men det er nå en gang sånn at mye av det som er tilsalgs oppbevares i ymse forblåste skolegårder). Men jeg vender tilbake til et tidligere loppemarkedfunn, et funn jeg så potensialet i, men som i utgangspunktet var så stygt at jeg ble mobbet da jeg kjøpte det. Og det i seg selv er jo ganske fascinerende. Jeg kjøpte nemlig en lampefot, med hensikten å spraylakke den i en passende farge, men da jeg kjøpte den var den delvis sort, delvis rød med gullutskjæringer. En tacky vannpipe kan du kanskje se for deg. Og da jeg skulle betale, fant en av de andre kundene frem den styggeste lampeskjermen hun kunne finne og lurte på om jeg ikke skulle ha den og... Og så lo hun og loppemarkedpappan godt sammen. Hurra.
Men jeg tok den med meg hjem, kjøpte meg et make-your-own-lampshade-kit, sprayet litt.
Og:

Det triste her er selvfølgelig at jeg var så ivrig med
spraylakken at det ikke finnes noen førbilder.