Vi reiste til fjellet

Det var meldt regn både der og her, så det spilte liksom ikke så mye rolle hvor vi befant oss. Pluss at jeg ville vekk. Jeg ville ikke være i en by full av regntunge gater, hus og trær. På fjellet er regnet og tåken en forklaring på hvorfor Theodor Kittelsen så troll og skrømt. (Fjellet er forresten i Etnedal, og det passer jo på mange måter...)

Av og til er det imidlertid sol på fjellet også. Da kan det se sånn her ut:

Look at those cavemen go. It's the freakiest show.

Denne ukens soundtrack (strengt tatt denne månedens) har vært Bowies Life on Mars.
Scenografien har vekslet mellom høy, kald himmel, klar sol og snø som nesten svir i øynene, og snø som har lavet ned så tett at man nesten ikke ser veien foran seg, høye brøytekanter og forvirrete bilister.

Jeg har lekt med photoshop:


Lært VerdensEnklestePannekakeoppskrift:
1 kopp mel
1 kopp melk (samme kopp)
1 egg
litt salt og litt sukker


Jeg har bakt scones formet som hjerter og stjerner:


Og passet den eneste hunden i universet for meg: Ragg!
Han er så fin, og det er så hyggelig å våkne og se ham ligge på ryggen (for han sover sånn) med halen dunkende taktfast.

Jeg vil ha en liten hund (eller aller helst en stor en, men sangen går ikke sånn)

Av og til skjer det ting som gjør at hjertet ditt vokser litt ekstra, i julen har det skjedd to ganger. Tilfeldighetene ville ha det til at begge gangene var hos svigers - en i Bergen, en i Førde.
Første gang var i form av en stabeis. Et lite uhyre som hoppet opp i sengen og satte seg midt på ryggen min mens det enda var litt for tidlig. En liten krabat som ikke hadde noen planer om å la høyde eller korte ben være en begrensning for noe som helst. Møt Dennis, en tre år gammel beagel med verdens mykeste ører.


Andre gang i form av et hyperaktivt lite vesen. En ulldott med verdens største ambisjoner; mens resten av Norges hunder lå under en sofa sto hun parat til å fange alle verdens raketter på nyttårsaften og vise dem hvem som er sjefen. Hårballen full av floker kom inn i mitt liv dansende på to og sa i fra om alt som var nytt eller bare litt forandret: "HEI! Hvem flyttet den stolen en meter???!!" Det så et øyeblikk ut som børsting av floker var utilgivelig, men hun glemte seg fort og så var vi venner igjen. Møt Mira, halvvannet år og fullstendig blottet for selvinnsikt.

Jeg tror 2009 er året jeg får meg hund....

Tanker om hund

Jeg kjente en gutt en gang som aldri skjønte hvorfor hunden hans "Leif" hadde det mest fantastiske hundenavnet hittil. Han så alltid på meg med klare blå øyne, fulle av forundring og krav om å forstå. Jeg greide aldri å forklare ham riktig hva det var som var så bra.

Jeg tror at "Leif" bor i hundehimmelen nå og at hvis jeg får en hannhund en dag så skal den hete Lars Gunnar.

En hund ved navn Ragg.