Jeg vil ha en liten hund (eller aller helst en stor en, men sangen går ikke sånn)

Av og til skjer det ting som gjør at hjertet ditt vokser litt ekstra, i julen har det skjedd to ganger. Tilfeldighetene ville ha det til at begge gangene var hos svigers - en i Bergen, en i Førde.
Første gang var i form av en stabeis. Et lite uhyre som hoppet opp i sengen og satte seg midt på ryggen min mens det enda var litt for tidlig. En liten krabat som ikke hadde noen planer om å la høyde eller korte ben være en begrensning for noe som helst. Møt Dennis, en tre år gammel beagel med verdens mykeste ører.


Andre gang i form av et hyperaktivt lite vesen. En ulldott med verdens største ambisjoner; mens resten av Norges hunder lå under en sofa sto hun parat til å fange alle verdens raketter på nyttårsaften og vise dem hvem som er sjefen. Hårballen full av floker kom inn i mitt liv dansende på to og sa i fra om alt som var nytt eller bare litt forandret: "HEI! Hvem flyttet den stolen en meter???!!" Det så et øyeblikk ut som børsting av floker var utilgivelig, men hun glemte seg fort og så var vi venner igjen. Møt Mira, halvvannet år og fullstendig blottet for selvinnsikt.

Jeg tror 2009 er året jeg får meg hund....