tirsdag 30. september 2008

Alle de fine menneskene. Eller i hvert fall to av dem.

Det er særlig to mennesker der ute som ikke kan gjøre så mye feil i min bok.
Den første er Jonas Gardell. For ikke så lenge siden var han Tilfeldig gjest i mitt liv og i det øyeblikket tekstmaskinen hans skrur seg på og de store røde bokstavene over scenen forteller at han er på vei, gråter jeg. Fordi det er så vakkert. Fordi det handler om ensomhet, kjærlighet og å bli sett. Jeg sitter mellom moren min og kjærsten min og synes ikke det er flaut med bildene av nakne mennesker i merksnodige positurer. For meg er det det jeg har gledet meg mest til å se det siste året. Bøkene hans har betydd så mye for meg, de er så nakne, fjerne og tilstedeværende på en gang. Og jeg beundrer hans totale fryktløshet for å være alvorlig selv om han er morsom. For å plutselig stoppe opp og fortelle om hans døende mamma som har glemt alt.
På mange måter er han mannen for meg.
Den andre er Miranda July som anbefaler meg å lage oppmuntrende bannere, skrive råd i retrospekt til meg selv som femtenåring eller fotografere et betydningsfullt antrekk. Hun skriver vakre noveller og har laget den fantastiske filmen Me and You and Everyone We Know.

"I want my children to have
magical powers. I am prepared for
amazing things to happen. "

Ingen kommentarer: