Vi reiste til fjellet

Det var meldt regn både der og her, så det spilte liksom ikke så mye rolle hvor vi befant oss. Pluss at jeg ville vekk. Jeg ville ikke være i en by full av regntunge gater, hus og trær. På fjellet er regnet og tåken en forklaring på hvorfor Theodor Kittelsen så troll og skrømt. (Fjellet er forresten i Etnedal, og det passer jo på mange måter...)

Av og til er det imidlertid sol på fjellet også. Da kan det se sånn her ut:

Lørdag

på hytta:

og i Gamlebyen:

En fortsettelse

Når man først har et konsept på gang og kasse på kasse med stoff som bare ligger og venter, når man også har flinke venninner som lykkes både her og der, hvorfor ikke bare fortsette?

Hvem vet, kanskje det blir masseproduksjon...

Å gjennoppdage det som har vært glemt.

Av og til tar man seg vann over hodet. Av og til tror man at man kan greie alt på en gang. Av og til skjønner man at man kanskje ikke greier ting helt på egenhånd. Den syklende venninnen inngikk et veddemål og skulle med friskt mot sy en kjole til mastergradavslutningsfesten. Men et eller annet sted i masterinnspurten sviktet motet og jeg ble spurt om hjelp. Det ble ikke en kjole riktignok, men i steden et balongskjørt og den syklende venninnen fikk svingt seg på festen, ikke bare med masteroppgaven i havn, men også som den seirende i veddemålet.

Det var i grunnen fint å sy litt igjen. Symaskinen min har hvilt seg en stund nå og jeg har tenkt at det burde jeg gjøre noe med... Resultatet i kveld ble opprydning i vesken og en hendig liten sak til å putte alt som ligger løst og skaper kaos oppi.

Tada.

En helt spesiell dag

I går fikk jeg to ting: En bukket blå kornblomster av den syklende venninnen og den første bokstaven i alfabetet.
Dagen i går vant konkurransen om flest følelser i løpet av en dag...

Skog og natur

Vi har vært på tur i skogen flere ganger i det siste, Maridalsvannet har blitt både gått og syklet rundt og vi har følt oss tilstrekkelig spreke mens vi har holdt på med det. I skogen er det som seg hør og bør natur, og den har blitt fotografert for ettertiden.

Liljekonval

Bekkeblom

Nøtteliten

Om bygging av broer

Jeg har vært på leir hver eneste sommer fra jeg var omtrent ti. I fjor var et unntak. Det er dermed ikke så mye annet å vente enn at jeg var veldig klar for å si ja til å bli med på leir da en dame ringte og spurte meg om akkurat det forrige uke. Det er bare sånn det er av og til.
En leir, det var vel omtrent den første leiren jeg var på, het "Bygge broer". Det kan for så vidt hende at leiren ikke het det, men det var i hvert fall temaet for uken. Dette var en speiderleir, så betydningen var både bygge faktiske broer ved å surre stokker sammen, men også metaforisk mellom mennesker. Det var til og med en sang.

En helt annen bro i solnedgang,
denne ble bygget opp igjen for et par år siden
etter at den hadde blitt overlatt til tilfeldighetene litt for lenge.
Men sånn er det av og til med gamle ting.

Old and new

En lampe på mange måter

Årets eneste loppemarkedkjøp var en lampe. Loppemarkedene forsvant forbi i en fei mens jeg var andre steder. Lampen som ble kjøpt var ikke spesielt fin, og heller ikke spesielt dyr. Men av og til handler det ikke om hva om er fint, men å se ting på andre måter.

Før:

Etter:

blåskjell versus makro

på øya