Å gjennoppdage det som har vært glemt.

Av og til tar man seg vann over hodet. Av og til tror man at man kan greie alt på en gang. Av og til skjønner man at man kanskje ikke greier ting helt på egenhånd. Den syklende venninnen inngikk et veddemål og skulle med friskt mot sy en kjole til mastergradavslutningsfesten. Men et eller annet sted i masterinnspurten sviktet motet og jeg ble spurt om hjelp. Det ble ikke en kjole riktignok, men i steden et balongskjørt og den syklende venninnen fikk svingt seg på festen, ikke bare med masteroppgaven i havn, men også som den seirende i veddemålet.

Det var i grunnen fint å sy litt igjen. Symaskinen min har hvilt seg en stund nå og jeg har tenkt at det burde jeg gjøre noe med... Resultatet i kveld ble opprydning i vesken og en hendig liten sak til å putte alt som ligger løst og skaper kaos oppi.

Tada.