Saft og minner.

Da jeg var liten kom all saft fra askim frukt og bærpresseri med etiketter trykket direkte på flaskene. Saften i min oppvekst kom i kun to varianter; rips til hverdags og solbær til toddy. Saften var laget av bærene som vokste i besteforeldrenes hage ved skogen. Da jeg ble eldre og oppdaget at saft kunne komme fra Fun og smake ugjenkjennelig og syntetisk var jeg dypt fascinert. Jeg forble imidlertid, litt mot min vilje, trofast mot ripssaften fra askim frukt og bærpresseri.

På tross av noe som syntes som evig tilførsel var ripssaft aldri en favoritt. Barn liker søte ting. Ungdom liker masseproduserte ting. Ripssaft er ingen av delene, og etter at besteforeldrene var døde og hagen var solgt forsvant ripssaftens eksistens sakte ut av bevisstheten. Helt til en dag jeg gikk på skattejakt i kjelleren og fant 7 flasker best før 1996.

I dag var vi på Matstreif - matfestivalen som denne uken ble arrangert på Karl Johan - og der dukket de opp, saftflaskene fra askim frukt og bærpresseri.

Det ble ikke til at jeg kjøpte ripssaft. Men eplemosten kunne jeg ikke gå forbi.
(Flaskene best før 1996 står fremdeles i en kjeller og samler støv og familiehistorie)