Ustadigheten

Tour des Chambres - Botanisk hage

2011-08-28T18:53:00.004+02:00

2010-02-27T13:14:00.003+01:00

uroligheter...

Alt en by er.

2009-10-14T18:33:00.006+02:00

Amsterdam er brosteinsbelagte gater, trange smug, gamle broer og skjeve hus.

Amsterdam er nesten alle syklene i hele verden dekorert i alle regnbuens
farger, med et mangfoldig utvalg plastblomster.

Amsterdam er nostalgiske bittesmå cafeer med bratte trapper, fine skilt
og søte gutter som serverer løsvekt-te og ferskpresset juice.

thank u for ur purchase
I missing u alreaDi

Amsterdam er kanaler og fugler og gamle produksjonslokaler som har
blitt modernisert og gjort om til hippe butikker og restauranter.

Amsterdam er rullebåndsushi, tulipaner, blomster og såpebobler.

Amsterdam er byen vi ikke kan hjelpe for å dra tilbake til.
Amsterdam er mye mer enn dette. Heldigvis har vi ikke på langt nær oppdaget alt den er.

Høstputer

2009-10-12T18:37:00.004+02:00

Ingeniør-venninnen har akkurat flyttet og enda mer akkurat hatt bursdag. Og når elger går ut av produksjon ble det til at jeg fant frem inspirasjonen - resultatet ble veldig inspirerte puter.

Og når vi i hjemmet først var i gang med pute-sying så ble det noen nye til oss også.

(den runde puten er bursdagspute fra Tine K. Home)

2009-10-03T17:18:00.005+02:00

Det er ugjenkallelig høst. Det eneste fornuftige kan virke som å bli inne til april en gang.
Og drikke te. Eller kaffe. Kanskje i sånne innmari fine kopper?

Fra DesignTorget.

Saft og minner.

2009-09-26T23:20:00.005+02:00

Da jeg var liten kom all saft fra askim frukt og bærpresseri med etiketter trykket direkte på flaskene. Saften i min oppvekst kom i kun to varianter; rips til hverdags og solbær til toddy. Saften var laget av bærene som vokste i besteforeldrenes hage ved skogen. Da jeg ble eldre og oppdaget at saft kunne komme fra Fun og smake ugjenkjennelig og syntetisk var jeg dypt fascinert. Jeg forble imidlertid, litt mot min vilje, trofast mot ripssaften fra askim frukt og bærpresseri.

På tross av noe som syntes som evig tilførsel var ripssaft aldri en favoritt. Barn liker søte ting. Ungdom liker masseproduserte ting. Ripssaft er ingen av delene, og etter at besteforeldrene var døde og hagen var solgt forsvant ripssaftens eksistens sakte ut av bevisstheten. Helt til en dag jeg gikk på skattejakt i kjelleren og fant 7 flasker best før 1996.

I dag var vi på Matstreif - matfestivalen som denne uken ble arrangert på Karl Johan - og der dukket de opp, saftflaskene fra askim frukt og bærpresseri.

Det ble ikke til at jeg kjøpte ripssaft. Men eplemosten kunne jeg ikke gå forbi.
(Flaskene best før 1996 står fremdeles i en kjeller og samler støv og familiehistorie)

Blomster om høsten

2009-09-20T22:06:00.003+02:00

Om å dokumentere en prosess

2009-09-10T09:44:00.002+02:00

Et stykke på vei.

2009-09-09T14:47:00.003+02:00

Jeg har en uro på gang. Ikke riktig denne,

men den er jo også fin. Den kommer til og med med instruksjoner.

Jeg ventet så lenge på sommeren...

2009-09-08T12:08:00.006+02:00

Den forsvant. Nå er det høst. Jeg redigerer bilder,
skriver søknader, hører på musikk jeg ikke har hørt på før og
innser at jeg kan ha tatt feil av tamburinens musikalske kvaliteter.

Baby I know it's over
Tell me (please) wait ‘til you're sober
Now we know it’s true
The waiting never quite felt like waiting
When the waiting was with you
Baby I know it's over
Tell me (please) wait ‘til you're sober
Now we know it’s true
The waiting never quite felt like waiting
When the waiting was with you

So let me tell you tell you a thing or two
About how to survive when there is a me and a you
It's awful, it's gruesome, it's something, it's cruel
Forever you will ask God if this happened to you

Når en storebror fyller år

2009-08-21T18:42:00.005+02:00

Fisketurkunst. Inspirasjon her.

Stockholm

2009-08-11T10:57:00.010+02:00

Gamla stan:

Rosendals trägård:

Waldemars udde:

City:

Søndag

2009-08-09T22:31:00.007+02:00

I dag har vært en sånn dag hvor vi har flyttet rundt på nesten alt i stua før det endte opp på omtrent akkurat samme sted som i utgangspunktet. Men så var det likevel noen ting som ble nye og fikk en ny plass. Det var også, i samme slengen, noen ting som ble laget.

Hendig at jeg har mange små, heklete brikker.
Til sammen ble de en stor duk.

Lamineringsmaskinen kom også frem igjen.
Det resulterte i et bilde på veggen.

Og nye bordbrikker.

Skatoll

2009-07-27T12:25:00.004+02:00

Av og til ønsker man seg ting det ikke nødvendigvis er veldig praktisk å ønske seg. Sånn var det på mange måter da jeg ønsket meg et skatoll. Da vi bor i fjerde etasje i en bygård uten heis setter det enkelte naturlige begrensninger på hva man kan få plass til av massive møbler... Men hei, ikke at det stopper meg i nevneverdig grad. Og når det nå en gang var sånn at en pike i skogen hadde et skatoll hun ikke lenger trengte den helgen vi av helt andre grunner hadde varebil, ja da endre man opp med et skatoll. Piken fikk en flaske vin og ble glad, vi fikk et skatoll og var ekstra fornøyde siden hun bodde i første.

En helt ok løsning med andre ord.

Vi reiste til fjellet

2009-07-14T14:38:00.004+02:00

Det var meldt regn både der og her, så det spilte liksom ikke så mye rolle hvor vi befant oss. Pluss at jeg ville vekk. Jeg ville ikke være i en by full av regntunge gater, hus og trær. På fjellet er regnet og tåken en forklaring på hvorfor Theodor Kittelsen så troll og skrømt. (Fjellet er forresten i Etnedal, og det passer jo på mange måter...)

Av og til er det imidlertid sol på fjellet også. Da kan det se sånn her ut:

Lørdag

2009-07-05T16:27:00.005+02:00

på hytta:

og i Gamlebyen:

En fortsettelse

2009-06-17T11:25:00.004+02:00

Når man først har et konsept på gang og kasse på kasse med stoff som bare ligger og venter, når man også har flinke venninner som lykkes både her og der, hvorfor ikke bare fortsette?

Hvem vet, kanskje det blir masseproduksjon...

Å gjennoppdage det som har vært glemt.

2009-06-14T21:11:00.005+02:00

Av og til tar man seg vann over hodet. Av og til tror man at man kan greie alt på en gang. Av og til skjønner man at man kanskje ikke greier ting helt på egenhånd. Den syklende venninnen inngikk et veddemål og skulle med friskt mot sy en kjole til mastergradavslutningsfesten. Men et eller annet sted i masterinnspurten sviktet motet og jeg ble spurt om hjelp. Det ble ikke en kjole riktignok, men i steden et balongskjørt og den syklende venninnen fikk svingt seg på festen, ikke bare med masteroppgaven i havn, men også som den seirende i veddemålet.

Det var i grunnen fint å sy litt igjen. Symaskinen min har hvilt seg en stund nå og jeg har tenkt at det burde jeg gjøre noe med... Resultatet i kveld ble opprydning i vesken og en hendig liten sak til å putte alt som ligger løst og skaper kaos oppi.

Tada.

En helt spesiell dag

2009-06-05T10:19:00.008+02:00

I går fikk jeg to ting: En bukket blå kornblomster av den syklende venninnen og den første bokstaven i alfabetet.
Dagen i går vant konkurransen om flest følelser i løpet av en dag...

Skog og natur

2009-06-01T11:14:00.005+02:00

Vi har vært på tur i skogen flere ganger i det siste, Maridalsvannet har blitt både gått og syklet rundt og vi har følt oss tilstrekkelig spreke mens vi har holdt på med det. I skogen er det som seg hør og bør natur, og den har blitt fotografert for ettertiden.

Liljekonval

Bekkeblom

Nøtteliten

Om bygging av broer

2009-05-14T10:52:00.005+02:00

Jeg har vært på leir hver eneste sommer fra jeg var omtrent ti. I fjor var et unntak. Det er dermed ikke så mye annet å vente enn at jeg var veldig klar for å si ja til å bli med på leir da en dame ringte og spurte meg om akkurat det forrige uke. Det er bare sånn det er av og til.
En leir, det var vel omtrent den første leiren jeg var på, het "Bygge broer". Det kan for så vidt hende at leiren ikke het det, men det var i hvert fall temaet for uken. Dette var en speiderleir, så betydningen var både bygge faktiske broer ved å surre stokker sammen, men også metaforisk mellom mennesker. Det var til og med en sang.

En helt annen bro i solnedgang,
denne ble bygget opp igjen for et par år siden
etter at den hadde blitt overlatt til tilfeldighetene litt for lenge.
Men sånn er det av og til med gamle ting.

Old and new

2009-05-11T20:01:00.002+02:00

En lampe på mange måter

2009-05-09T21:02:00.004+02:00

Årets eneste loppemarkedkjøp var en lampe. Loppemarkedene forsvant forbi i en fei mens jeg var andre steder. Lampen som ble kjøpt var ikke spesielt fin, og heller ikke spesielt dyr. Men av og til handler det ikke om hva om er fint, men å se ting på andre måter.

Før:

Etter:

blåskjell versus makro

2009-05-04T14:05:00.004+02:00

på øya

Sleeveface

2009-04-30T10:45:00.003+02:00

Hvis man bare hadde en sånn idé.
Hvis man bare hadde tilgang på uendelig med passende platecovere...

Omsider...

2009-04-27T18:23:00.005+02:00

... fikk vi malt stua hvit. Eller det vil si den var jo hvit. På en måte. Nå er den hvit på en ren måte. Det var den på mange måter ikke før. Det er noe med det å bo rett ved siden av en trafikkert vei: Ting slutter fort å være hvite. Og når vi først malte stua hvit, så var det jo bare naturlig å fortsette med gangen. Og når man finner et fint kontaktpapir på etsy, så er det jo bare naturlig å pusse opp stuebordet, siden det er fra IKEA og er litt kjedelig i utgangspunktet. Og siden man først er i gang, og det i en bakgård på Bislett stod noen gamle vinduer og råtnet i en snøhaug, hvorfor ikke ta det med hjem og pusse det opp og sperre litt for innsynet til naboene på andre siden av gata?
Det er jo ikke som om jeg har andre ting - som masterinnspurt - å tenke på.

A whitere shade of pale.
(Helt til venstre)

Nytt bord. En del blankere enn det pleide å være.
Litt flere hvite blomster inni.
IKEAs potensiale...

Gammelt vindu.
Nytt liv.
Litt meta...

Gamle rammer.
Ny vegg i gangen:

Oppslagstavler:

En helg ved sjøen

2009-04-21T19:20:00.004+02:00

Enda hopper ikke barna fra stupebrett og flytebrygge,
men i blåveisen blomstrer i skogen.
Måkene har ikke begynt sin sommersang,
og hjertet i fjellet er for alltid hugget i stein.

Beskriv deg selv med et ord.

2009-04-16T17:36:00.003+02:00

Til kjærsten min:

Til noen andres kjærste:

Kanskje jeg har et konsept på gang...

En matte jeg kan like

2009-04-15T18:48:00.003+02:00

Fine-fine siden.

2009-04-10T23:54:00.004+02:00

Det har på en måte vært stille før stormen i det siste. Hvis stormen er masteroppgaven og klimaks er 1. mai. Eller det vil si 30. april. Men det skjer ting likevel. Ting har blitt funnet, ting har blitt reddet, pusset opp og malt. Blomster har blitt kjøpt, blomster har visnet og blitt fotografert. Smoothie har blitt laget og drukket. Turer har blitt gått, og nye stier har blitt utforsket. Mye har vært akkurat som det pleier, det er bare litt storm på samme tid.

Roser har visnet stille på blondeduken i vårlyset.

Blomsterbutikken som lyser opp tilværelsen hver gang jeg titter ut av
soveromsvinduet fikk inn syriner fra Nederland. Alt minner meg om
Amsterdam fortiden. Det er bare fordi jeg absolutt ikke kan reise noe sted
akkurat nå. Men blomsterbutikken solgte meg syriner til 50 kr.
Og syriner lukter mai og lykke, og det er helt ok.

Smoothie-bananene har vist meg ekte kjærlighet.

Broene langs Akerselva har fine skilt.

Og på Bygdøy blomstrer blåveisen. Såvidt.

Et løfte om vår...

2009-03-17T18:26:00.004+01:00

Den poetiske og svulstige tittelen til tross; det er sånn solen føles om dagen. Dette innebærer selvfølgelig flere ting, blant annet snøsmelting (vått!) og innlevering (1.mai) og særlig sistnevnte gjør meg litt over gjennomsnittet stressa. Likevel: vår er bra og fryktelig på tide.

På søndagstur i Nydalen.
I kø.

"Welcome to my heart"
står det på et fuglehus i skogen der.

Og gåseunger!

En lørdagskveld

2009-03-15T19:32:00.004+01:00

Når kjærsten har bursdag og vi feirer med middagsselskap så ser det sånn ut:

Bordet dekket:

Kaken bakt:

Appletini-ingredienser innkjøpt:

Blomsten denne gang heter anemone:

Men hva betyr det?

2009-03-11T15:24:00.008+01:00

Vitrine kommer av det franske ordet vitre, som betyr glassvindu, som igjen kommer av det latinske ordet vitrum (som jeg antar at betyr mye av det samme).

Et vitrineskap er et skap med glassruter ment for å stille ut ymse gjenstander.

Greit å vite hva man har fått i hus liksom.

Og så banker det Billy fra Ikea ned i støvlene...

Ettersom jeg ikke var så innmari begeistret for skittenbeige fargen med liksom-slitte flekker så var vi imidlertid nødt til å male det. Og når man først er i gang med å male; hvorfor ikke skifte knotter med det samme?

Før:

Etter:

Knotter før:

Knotter etter:

Ta-daa:

Jeg er innmari, bare, veldig fornøyd...

Om å få besøk i fjerde etasje

2009-03-09T21:00:00.003+01:00

Vi har fått besøk.

Jeg tror hun har flyttet inn.
Men hun er litt sjenert.

"Kom da..."

"kom inn..?"

"kom helt inn, du..."

Nå kan det selvfølgelig synes som om vi bor
i en bygård med et vitrineskap et sted mellom
tredje og fjerde etasje, men jeg kan avkrefte
at det er tilfellet. Hun er bare litt sjenert.

2009-03-05T20:05:00.008+01:00

Ranunkel er en blomst med et skikkelig underlig navn.
De fineste blomstene har rare navn.

Svibel.

Georgine.

Hortensia.

Krysantemum.

Ranunkel.

Jeg kunne kalt denne posten "knute på tråden"...

2009-02-25T22:27:00.004+01:00

I kveld har vi laget ferdig memoryspillet, så nå har vanskelighetsgraden

økt til 25 par og familien B har fått selskap av ymse prinsesser.
Jeg har også laget pannekakemiks og puttet på en krukke.
Krukken fikk sløyfe på.
Voksengave.

Dessuten har jeg laget nye øredobber.
Med sløyfe på.

Om å lete og å finne

2009-02-24T21:37:00.005+01:00

Nå var det riktignok fastelavenssøndag på søndag, og tradisjonelt feires karneval før inngangen til fastetiden. Men så har det seg sånn at jeg ryddet i noen skuffer hjemme hos foreldrene i helgen og jeg tror kanskje vi er nødt til å ha karneval snart...

Det er rart med alt man finner selv om man ikke leter.
Alt man ikke husker at man har glemt.
Hvordan en grønn post-it med noen hastig skriblete ord,
eller en blå paljettlue fra New York, kan bringe det hele tilbake.

Hvis ikke det blir en kle-seg-ut-fest snart,
hva var ellers meningen med å finne igjen de falske dreadsene eller paljett-lua?

Om hvorfor fem er et magisk tall

2009-02-20T19:35:00.008+01:00

Hvis jeg kunne hvert hvorsomhelst akkurat nå...
så ville jeg vært i Amsterdam.

Byen med tulipaner, sykler og kanaler.

Sykler som ikke er dekket av snø.
Mengder av sykler.

Og som alle virkelig fantastiske byer:
Botanisk hage.

Med gammeldagse drivhus fulle av palmer og tropiske planter.

Og gamle kirker midt i horestrøket,
med kandelabre som henger fra høye tak,
store nok til at man kan speile seg i dem.

Amsterdam...

Denne helgen...

2009-02-15T18:40:00.004+01:00

... har jeg prøvd å ignorere valentines day og leie kjærsten likevel. Vi har sett både Mozart and the Whale og Forrest Gump, drukket øl med snille mennesker på Colletts Cafe og spist bagel

Vi har laget jordbærsmoothie og lekt litt mer med photoshop.

Tatt bilde av istapper - noe som må være det eneste fine med alle minusgradene

og sett skriften på veggen:

"Her bor det jeg fortjente, men ikke fikk" står det.

Det gjør litt vondt i hjertet det der...

twinkle, twinkle little star

2009-02-12T19:53:00.005+01:00

Det viser seg altså at pepperkakeformer ikke utelukkende er noe som hører julen til. For andre gang på mindre enn en uke har jeg funnet dem frem til et lite bakeprosjekt. Denne gangen var det kjeks som sto på programmet. Oppskriften fant jeg her, men amerikanske mål og tørkede kirsebær krevde litt tilpassing til norske forhold.
Dermed endte jeg opp med sjokolade og nøttekjeks. Myke som sådan. Kanskje det ikke er kjeks lenger da, men i stedet "småkaker"? Det lyder tilstrekkelig etablert...

2,5 dl hvetemel
2,5 dl grovbakst
4 ts bakepulver
1/2 ss sukker
1/2 ts salt
60 g smør (melkefritt)
2,5 dl (ris)melk
1/2 plate kokeskjokolade, hakket
litt hakkede nøtter (jeg gikk for en blanding av valnøtter og mandler)

Bland først mel, bakepulver, sukker og salt. Del smøret i mindre biter og smuldre det i melet til det ligner på grove brødsmuler. Tilsett melk, nøtter og sjokolade, og kna. Hvis deigen er bløt, tilsett mer mel. Kjevle ut deigen til "passe" tykk (dvs ca 1 cm), og stikk ut mønsteret. Så nærme valentines day var det bare naturlig at det ble stjerner på meg...
Stekes på 225 C i 10 minutter, eller til de begynner å bli gyldne.

Nå har vi rundt 40 stjerneformede kjeks.
Nyttig.

Look at those cavemen go. It's the freakiest show.

2009-02-08T16:18:00.000+01:00

Denne ukens soundtrack (strengt tatt denne månedens) har vært Bowies Life on Mars.
Scenografien har vekslet mellom høy, kald himmel, klar sol og snø som nesten svir i øynene, og snø som har lavet ned så tett at man nesten ikke ser veien foran seg, høye brøytekanter og forvirrete bilister.

Jeg har lekt med photoshop:

Lært VerdensEnklestePannekakeoppskrift:
1 kopp mel
1 kopp melk (samme kopp)
1 egg
litt salt og litt sukker

Jeg har bakt scones formet som hjerter og stjerner:

Og passet den eneste hunden i universet for meg: Ragg!
Han er så fin, og det er så hyggelig å våkne og se ham ligge på ryggen (for han sover sånn) med halen dunkende taktfast.

Anyone for tea?

2009-02-06T15:14:00.005+01:00

Når man er litt sær og stort sett bare liker Earl Grey te frem til man får VerdensBesteTe til jul av en tante, så sier det seg selv at man gjør et forsøk på å finne ut av hvor man kan få kjøpt mer når juleteen er drukket opp. Når det så viser seg at tanten har en venninne i Cornwell i England som pleide å kjøpe nevnte te på sitt lokale supermarked og ta den med til Norge som presang, og at supermarkedet nå har sluttet å føre den. Ja da er det jo bare naturlig at man gjør som Cornwell venninnen og kjøper den online. Og siden man bor i Norge, så bestiller man like godt litt ekstra siden man nå først er i gang og må betale frakt og sånn...

Det dreier seg forøvrig om en chai rooibos te.
Og ja, det burde holde for en stund nå.

Anyone for tea?

Et strykejerns bruksområder: eller tips-skolen del to

2009-01-31T18:02:00.007+01:00

Her har man levd store deler av sitt liv med en ide om at strykejern, de brukes til å stryke klær med. Punktum. Vel, så feil kan man ta. Først finner man ut at det er utmerket å bruke strykejern til å fjerne stygge merker i bordlakken. Og så når man får stearinflekker på ikea-sofaen og spør internettet om hjelp- det vil si at man googler kjerringråd - så finner man ut at det naturlige valg av redskap for å løse problemet er å finne frem strykejernet.

Man gjør så her:

1. Ta et bilde for å dokumentere flekken.
2. Legg et tørk kjøkkenpapir over flekken (type torky eller noe annet, vanlig papir funker også visstnok).
3. Stryk over med et strykejern uten damp.
4. Flekken er vekk.

Det er jo nesten magisk! Eller så er det bare lett å imponere meg. Eventuelt.

Gavetips for nieser

2009-01-25T12:10:00.008+01:00

Jeg er tante til to under-skjønne* piker. De er nesten det fineste jeg vet om. Og snart har hun minste bursdag. Mammaen sa at det ikke var så viktig hva hun fikk, bare hun fikk en pakke å pakke opp. Dermed føltes det litt feil å løpe ut å bruke penger på noe som bare skulle pakkes opp. Særlig når tante har en lamineringsmaskin, ekstra god tid til å google og kjennskap til Norway designs papiravdeling. Resultatet ble fargeleggingsbok:

Når man har en kjæreste som kan photoshop så er det også
bare naturlig at den lille selv er med i fargeleggingsherligheten.

Den eldste har også snart bursdag, men ettersom tante, i konkurranse med seg selv om å være verdens beste tante, så godt som blakket seg på Disney on Ice ved å kjøpe popkorn OG sukkerspinn så ble det naturlig å finne frem lamineringsmaskinen en gang til.

Og så er det nå en gang sånn at det er for få bannere der ute i verden. Og når man er en tante med forkjærlighet for Miranda July og man attpåtil av og til dumper innom Martha Stuart online ja, da sier det seg selv at de to små prinsessene må få hvert sitt banner til å henge over sengen sin. Det skulle nå bare mangle.

*under, som i mirakel...

Om hvorfor en georgine er en georgine og ikke en krysantemum

2009-01-24T23:05:00.006+01:00

Min mormor var en liten spinkel dame, diametralt motsatt av de blomstene hun elsket så høyt. Hun bodde sammen med morfar i et lite, hvitmalt hus i en enorm hage inntil en liten skog. Hagen var full av blomster og bærbusker - og alltid velstelt. Det var stemor, rips, roser, ridderhjerte, solbær, bringebær og allverdens stenbeddblomster, men viktigst og mest fremtredende var georginene. Rundt om på plenen stod de i sine egne små bed og raget høyere enn det meste annet. Jeg har et bilde av mormor og meg i skyggen av en av dem; og den var flere hoder høyere enn den høyeste av oss, som på det tidspunktet var mormor.

Georginer er, foruten å være mexicos nasjonalblomst, oppkalt etter Carl von Linnès elev Andreas Dahl og har følgelig det latinske (og engelske) navnet Dahlia. De er også, ettersom de opprinnelig kommer fra langt varmere strøk enn Norge nokså sarte. Og om vinteren må de følgelig tas inn og oppbevares godt pakket inn for frosten. Mormor derimot var, selv om hun var liten og vever, ikke spesielt sart. Hun imponerte små barnebarn med å vise frem ståltråden i den høyre albuen hennes - som etter at hun hadde blitt trukket ned en stentrapp i et forsøk på å holde igjen familiens ivrige tispe med løpetid hadde fått operert inn.

I mitt minne står mormor på en evig grønn plen, klippet med perfeksjon, og kniper av visnende georgineknopper slik av de nye blomstene skal få rikelig med lys og plass. Himmelen er evig blå, men hagen tørker aldri. Og et sted i bakgrunnen rusler morfar på vei ned i verkstedet for å fullføre sitt siste prosjekt.

Dette er en krysantemum og ikke en georgine, men det er det nærmeste jeg kommer akkurat nå.

Litt over middels ivrig

2009-01-23T12:19:00.004+01:00

Det viser seg at det jeg ser på som en dårlig kombinasjon, ikke nødvendigvis oppfattes på den måten av alle andre. Når jeg i begynnelsen av oktober syntes det begynte å bli litt i overkant kjølig, og ikke minst glatt, for å sykle og fant det for godt å sette syklene i nærmeste kjeller (den kjelleren er imidlertid cirka tre kvarters sykkeltur unna...) så er det ikke umiddelbart sånn at alle andre er enige med meg i det. Jeg skjønner at det finnes piggdekk til sykler, men den velten jeg så en morning for et par uker siden tyder på at ikke alle praktiserer det. Jeg vet også at det ikke er alle som har en kjeller eller en bod eller en garasje å sette syklene sine i. Jeg vet til og med at selv om jeg synes det har snødd mer enn nok i vinter, så har det egentlig ikke snødd så mye.
Men når det så snødde så mye, og ingenting: hverken bil, buss eller menneske, kom seg frem eller tilbake i begynnelsen av denne uka, så tenkte jeg at sykkel hvert fall var uaktuelt. Det viste seg at jeg tok feil.

Gærningene sykler uansett.

Observasjoner om frihet.

2009-01-21T19:32:00.004+01:00

Barbie had thought of releasing the parakeet many times. But the deciding factor, even with the certainty of a mother's wrath, had been the photo session. In one of the photos, Hamilton Waverly had perched Barbie on a rung inside a large bird cage, and the trapped feeling it caused was enough to make her reconsider her pet's situation. Also there was the possibility of giving the cage to Mab as a present - not to confine her there, of course, just as a place for her to play, a sort of summer cottage.

She opened the tiny door and the bird stepped out onto her finger. Its tiny claws reminded Barbie of Mab's slightly long toenails. It looked at her, hesitated only briefly, and then flew away. Barbie hoped it would find a flock of other escaped or freed domestic birds somewhere in the valley. At least the chance og that happening was better than the chance of Mab finding more girls like her. And after being inside a cage, Barbie was sure the risk was worth it.

Francesca Lia Block, I Was a Teenage Fairy.

Ettersom det henger et fuglebur over bordet og leker lampe
ble det tvingende nødvendig å lage litt kunst med fugler uten bur.

Oppdatering: stuevegg

2009-01-19T13:39:00.006+01:00

Vi har gått til innkjøp av rammelister fra clas olhson, veldig billige rammer fra søstrene grene, tapetprøver fra laura ashley (de fikk vi strengt tatt) og fuglebur på salg fra chicas og venner.

Litt uklart bilde, men mørke kvelder og motstand mot blits kan gjøre det...

Vi var dessuten innom hobbybutikken, og plutselig, uten å egentlig ville det, hadde vi laget to lamper og ikke bare en.
Jaja. Sånt som skjer av og til det.

Hjemme hos andre: alle stedene jeg ikke bor

2009-01-11T21:35:00.004+01:00

Første gang jeg kom inn i leiligheten vi bor i tenkte jeg at den var perfekt. Selv med lunken caffelatte-melkeskvett farge på soverommet, ivrig-turkist kjøkken med barbenk og stue med rødt barokk-tapet. Alle disse tingene gjorde leiligheten til Eva og Inge, som bodde her før, til et sted jeg ville bo. Det var bare det at når vi begynte å bo her så merket vi raskt hvor dunkelt soverommet var - og så en morgen var det ikke lysebrunt lenger, men hvitt. Den samme morgenen, eller kanskje før, merket vi hvor utrolig ukomfortabelt det er å sitte å dingle på barkrakker når man er veldig trøtt og skal spise frokost. Og så var ikke kjøkkenet heftig turkist lenger heller, og barstolene havnet på loppemarked. Barokktapeten i stua har alltid vært stilig, den var bare feil farge, for hodet mitt tåler ikke rødt så godt. Noe som jo er litt uheldig. Og så en dag var ikke stua rød lenger, men "Mot kveld" mørke blå-lilla. Og da vi sto og beundret resultatet i dag kjente jeg hvordan skuldrene mine senket seg og jeg slappet av. Den røde barokkveggen ville passet strålende i noen andres stue, men ikke der jeg bor.

Heldigvis bor jeg her:

Jeg vil ha en liten hund (eller aller helst en stor en, men sangen går ikke sånn)

2009-01-06T22:58:00.004+01:00

Av og til skjer det ting som gjør at hjertet ditt vokser litt ekstra, i julen har det skjedd to ganger. Tilfeldighetene ville ha det til at begge gangene var hos svigers - en i Bergen, en i Førde.
Første gang var i form av en stabeis. Et lite uhyre som hoppet opp i sengen og satte seg midt på ryggen min mens det enda var litt for tidlig. En liten krabat som ikke hadde noen planer om å la høyde eller korte ben være en begrensning for noe som helst. Møt Dennis, en tre år gammel beagel med verdens mykeste ører.

Andre gang i form av et hyperaktivt lite vesen. En ulldott med verdens største ambisjoner; mens resten av Norges hunder lå under en sofa sto hun parat til å fange alle verdens raketter på nyttårsaften og vise dem hvem som er sjefen. Hårballen full av floker kom inn i mitt liv dansende på to og sa i fra om alt som var nytt eller bare litt forandret: "HEI! Hvem flyttet den stolen en meter???!!" Det så et øyeblikk ut som børsting av floker var utilgivelig, men hun glemte seg fort og så var vi venner igjen. Møt Mira, halvvannet år og fullstendig blottet for selvinnsikt.

Jeg tror 2009 er året jeg får meg hund....

Et dekket bord

2008-12-20T15:41:00.002+01:00

Kanskje jeg var tidlig ute med å påberope meg årets beste kjøp, men jeg står ved det fremdeles. På en andre plass derimot kommer lamineringsmaskinen. Fin, anvendelig og brukes flittig her i huset. Siste kreasjon er bordkort til min mors juleaftenlangbord.

En førjulsfortelling...

2008-12-17T19:35:00.002+01:00

Desember alle år, det vil si i hvert fall de siste åtte årene, har blitt tilbragt på en parkeringsplass på Høvik. Der står jeg iført urimelige mengder klær, lydbok på øret og venter på alle menneskene som vil kjøpe juletrær. Det at det pøsregner i år setter selvfølgelig en liten demper på førjulsstemningen. Men jeg har en svibel som blomstrer i vinduskarmen og duften følger meg gjennom leiligheten, konfekt har blitt laget, gaver har blitt pakket og sendt, og snart er alle pakkene i julekalenderen åpnet. Dessuten har min mor kjøpt nye juletrekuler som skal henges opp på treet rett før vi setter oss ned og ser på Grevinnen og Hovmesteren på tven på lille julaften.

Pakker i en vinduskarm

2008-12-14T10:52:00.001+01:00

Når familien bor på andre siden av landet og det er juletrær som skal selges så må man være litt tidlig ute. Posten sier at pakker og brev må postes innen tirsdag.

Men de tar seg jo ganske godt ut i vinduskarmen...

Kalender: forberedelser til å telle ned

2008-12-07T19:32:00.013+01:00

Foreldrene skal til jul - i likhet med mange andre - få nyte godt av innkjøpet av lamineringsmaskin. Så langt har vi kun laminert, men snart skal vi ta turen til Norway Designs papiravdeling og bruke den artige maskinen, sånn at hele greia henger sammen med spiral på toppen. Akkurat som en ordentlig kalender.

Januar - Februar

Mars - April

Mai - Juni

Juli -August

September - Oktober

november - desember

Søndag på Folkemuseets julemarked

2008-12-07T17:46:00.005+01:00

- Men du?
- Ja?
- Hva gjør man egentlig på julemarked? Shopper man?
- Neeei. Jeg vet ikke helt jeg...
Ooh! Man spiser sånn lefse som de lager i et av de små laftete husene!

- På lysestøperiet blir man bedøvet av den tunge voksdunsten, man ser på
barna som får støpe sine egne lys og kanskje kjøper man hvite lys som er
hverken er kubbelys eller vanlige antikklys, men noe midt i mellom...

- I det gamle apoteket ser man på den gamle mannen som triller piller,
og i iveren over å ha publikum å snakke med triller seg helt bort og
må begynne på nytt. Og på vei ut så kjøper man kongerøkelse, ser
på kunstferdige flakonger og fotograferer en elefant.

- Og så går man litt rundt og sånn mellom alle de gamle husene....

1. desember - så godt som jul

2008-12-01T14:04:00.003+01:00

Julekalender

Tanker om hund

2008-11-27T13:42:00.004+01:00

Jeg kjente en gutt en gang som aldri skjønte hvorfor hunden hans "Leif" hadde det mest fantastiske hundenavnet hittil. Han så alltid på meg med klare blå øyne, fulle av forundring og krav om å forstå. Jeg greide aldri å forklare ham riktig hva det var som var så bra.

Jeg tror at "Leif" bor i hundehimmelen nå og at hvis jeg får en hannhund en dag så skal den hete Lars Gunnar.

En hund ved navn Ragg.

Julekortene

2008-11-27T11:42:00.003+01:00

Mail og sms er bra det, det er bare det at i år blir jeg nesten nødt til å sende julekort i posten. Jeg har nemlig ganske mange Rudolfer og noen få juletrær...

Månedsskifte

2008-11-25T21:02:00.004+01:00

Litt november.

Nesten desember.

Kontrast eller skyggebilder

2008-11-23T21:30:00.004+01:00

Av og til...

livet, verden og evigheten...

2008-11-15T15:33:00.005+01:00

Jeg liker det best når jeg kan gå hjem fra Blindern i skumringen og månen allerede er stor på himmelen og jeg tar bilder med musikk på øret. Jeg liker det når det er helt rolig inne i meg, når hodet slapper av og jeg kan skape, forme, tegne eller sy. Titte ut av vinduet.
Før tok jeg blåtrikken mens jeg hørte på musikk. Da forsvant alt det andre. Nå går jeg.
Spisebordet er fullt av nye prosjekter og jeg har det travelt for jeg vil bli ferdig. Jeg har skjønt at jeg må trekke pusten og la det vente.
Jeg ser på bilder på internett. Av menneskers drømmer, sorger og lengsler. Av det de har laget.

Jeg tar bilder.

Knapper...

2008-11-13T21:34:00.005+01:00

Da jeg var liten hadde min mor - skjønt hun har det nok fremdeles - hylle full av glass i ulike størrelser, fylt med knapper. Jeg var nok et sært barn, men det var stas de gangene jeg fikk ta ut knappeglassene fra hyllen sin, helle alt utover bordet og sortere dem. Som voksen har det hendt at jeg har henfalt til mine egne tanker i sybutikken, over bollen fylt med knapper. Da jeg fant en gammel metallboks til en rimelig pris på et loppemarked, fylt til randen med ulike knapper var det nær lykke.
I helgen kjøpte jeg nok en gang en liten haug med knapper. 100 stykker for å være nøyaktig. Men så er kanskje spørsmålet: hva skal en ung pike med 100 mellomstore svarte knapper?

Novemberskumring

2008-11-11T17:29:00.007+01:00

På vei hjem i dag, før alt lyset forsvant...

Nok en historie om spraylakk...

2008-11-09T19:52:00.005+01:00

Loppemarkedsesongen er nesten over, for meg har den vært forbi en liten stund - mye på grunn av novemberværet som ikke frister til utendørsaktiviteter (nå er jeg kanskje rar som definerer loppemarked som utendørsaktivitet, men det er nå en gang sånn at mye av det som er tilsalgs oppbevares i ymse forblåste skolegårder). Men jeg vender tilbake til et tidligere loppemarkedfunn, et funn jeg så potensialet i, men som i utgangspunktet var så stygt at jeg ble mobbet da jeg kjøpte det. Og det i seg selv er jo ganske fascinerende. Jeg kjøpte nemlig en lampefot, med hensikten å spraylakke den i en passende farge, men da jeg kjøpte den var den delvis sort, delvis rød med gullutskjæringer. En tacky vannpipe kan du kanskje se for deg. Og da jeg skulle betale, fant en av de andre kundene frem den styggeste lampeskjermen hun kunne finne og lurte på om jeg ikke skulle ha den og... Og så lo hun og loppemarkedpappan godt sammen. Hurra.
Men jeg tok den med meg hjem, kjøpte meg et make-your-own-lampshade-kit, sprayet litt.
Og:

Det triste her er selvfølgelig at jeg var så ivrig med
spraylakken at det ikke finnes noen førbilder.

Isregn, gjennomtrengende vind og nye puter.

2008-11-07T21:36:00.006+01:00

I dag har verden vært stadig kaldere, våtere og novembermørk. Jeg satt på blindern og skrev helt til klokken seks. På en fredag. Disse to faktorene kombinert gjør november til en måned som ikke er like fin som for eksempel oktober - eller september som strengt tatt er favoritt høstmåneden. Men det er viktig å få det med seg når november ikke er sånn. Jeg vet det regnet i september og. Den første snøen kom til og med i oktober.

Det er en mindre faktor selvfølgelig at jeg jobbet den gangen november så slik ut. Men likevel. Jeg fortsetter bare å sy nye sofaputer inntil videre. Jeg drømmer nemlig om puten fra Milla boutique, så fin, men litt over et studentbudsjett. Så satser på å beholde drømmen og se hva jeg får til på egen hånd så lenge...

Oslo november høst

2008-11-06T21:56:00.002+01:00

Nesten, men ikke helt.
Man kan kanskje si på hengende håret.

Death by toothpick

2008-11-05T19:26:00.001+01:00

Krig og konflikt ble ytterligere understreket da vi kom til lunsj...

Fotograferingsmuligheter

2008-11-03T10:33:00.002+01:00

I går, med rim på bakken, parkerte vi syklene i foreldrenes garasje. De har stått vindskjeve og delvis begravet i løv lenge nå, så det var sannsynligvis på tide. Oslo har gått over til en annen tilstand i det siste; byen føles annerledes når man går rundt omkring i stedet for å sykle. Det at det er mørkt både når jeg står opp, og når jeg drar hjem fra Blindern gjør også noe med følelsen av byen - og fotograferingsmulighetene. Det er mitt nye prosjekt forøvrig: "Gå i Oslo", så lenge jeg ikke overdriver er det fint.

Jeg har et annet prosjekt på gang også, men problemet er at det foregår en viss overproduksjon og jeg aner at jeg ender opp med julegaver? -hilsner? til noen og en hver, og det begrenser fotograferingsmulighetene noe det og. Det blir lite bilder for tiden, lite illustrasjoner også.

Trådsneller og prinsesser

2008-10-28T17:58:00.004+01:00

Niesen min er 5 år og det beste som finnes er prinsessehistorier. Særlig de hvor prinsessene har lange eventyrkjoler og langt blondt hår. Når vi leser eventyr er hun alltid de blonde pikene, mens jeg får være alle de andre. Hun er med andre ord omtrent som alle andre 5 årige piker.
Jeg var aldri veldig prinsessete når jeg var liten. Trodde jeg. Men når jeg tenker tilbake så innser jeg at det er en sannhet med modifikasjoner. Jo da, Tornerose var favorittboken min. Jo da, jeg kunne den utenat. Og ja, jeg var utkledd som prinsesse på et karneval. Men lenge var den eneste Disneyfilmen jeg hadde sett Lillefot, og da vi så den gikk vi midt i fordi den var litt for skummel for meg og fetteren min. Derimot eide jeg en meget slitt utgave av Askepott-boken, og noe av det jeg husker best fra den boken er hvordan Askepotts venner, musene bodde. Møblene deres besto nemlig av trådsneller. Og uansett hvor mange ganger jeg blir fortalt at det egentlig er en kabeltrommel, så er det nye nattbordet vårt en trådsnelle for meg.

Baderom og oppussing

2008-10-27T20:19:00.007+01:00

Noen må flytte ut av leiligheten sin i en måned for å få nytt bad, mens vi rotet frem det vi hadde av spraylakk og malingrester i boden. Resultatet ble kanskje ikke like imponerende, men det er i hvert fall ikke lyseblått lenger og bare det er jo ganske bra. Dessuten fikk jeg brukt kontaktpapiret fra Amsterdam. Og rammetapen.

Før og etter:

Veggpynt og årets beste kjøp

2008-10-21T16:21:00.005+02:00

Det å flytte fra ca 30 kvadratmeter til dobbelt så stort er absurd, og selv om dette også er en utleieleilighet så føles den en del mer som et hjem. Et voksent hjem. (Selv om jeg ikke er på langt nær så voksen som en kamerat som i en bisetning i dag fortalte at kona (for han er gift) er gravid - det er voksent det). Men en av tingene som dobles i en slik flytteprosess er veggplass og jeg er en pike som ikke er veldig begeistret for store tomme vegger. Det skal nevnes at det er flere ting jeg ikke er begeistret for; så som caffe latte veggene på soverommet. Det tok ikke lang tid før jeg var lei av følelsen av å sove i en lunken kaffefarget melkeskvett, og vips så var veggene hvite. Og bildeløse. Og det man gjør da er å gå i bruktbutikker og kjøpe gamle bilderammer billig fordi sjefen til mannen som jobber der er på ferie, og mannen som jobber der vil slippe å rydde. Så drar man til den fantastiske papiravdelingen til Norway design og kjøper litt ymse. Når man kommer hjem og finner ut at man har akkurat en ramme for lite tar man det stygge gamle ikea speilet, lakker rammen og kler speilet med årets-beste-kjøp (eller blomstrete kontaktpapir som det også kan kalles).

Vi var på tur til Amsterdam, som er en av mine absolutt favorittbyer, og etter mye wapping fant vi Kitch Kitchen - en verden full av glorete produkter nesten utelukkende produsert av voksduk, og hvis man ikke skjønner at det er en positiv ting så er det bare litt trist. Der hadde de også kontaktpapir med blomstermønster, og det er det lureste jeg har kjøpt i år; det kostet cirka 10 kr og kan brukes nesten overalt. At jeg bare kjøpte en rull var forøvrig ganske teit.

Bildene er nøye hengt opp. Etter nøye vurderinger av både det ene og
det andre. Og så lenge hvert fall jeg finner et mønster så er det ok.

Kommode eller hvordan få ting gratis.

2008-10-15T17:14:00.007+02:00

Hvis man bare abonnerer på Finn.no sin epost fra gi-bort torget og henter kommoden som blir lagt ut. Og kanskje kjøper noen nye knotter... Riktig fint er det!
(Det er dessuten en genial måte å bli kvitt møbler og ting man helst ikke vil ha/flytte/bære/lempe)

Før og etter:

Fryde seg...

2008-10-12T13:40:00.005+02:00

Når man har vært på loppemarked og kjøpt dette speilet til 50 kr:

For så å finne dette speilet til 400 kr på Finn...

Oslo by-magi. Fordi jeg liker denne byen.

2008-10-11T12:33:00.003+02:00

På vei hjem en lørdagsnatt i en bakgate...

Oslo oktober høst

2008-10-09T21:10:00.009+02:00

Oslo-høst er klar luft og illrød eføy i sterkt motlys. Oslo-høst er gule blader mot høy blå himmel.
Oslo-høst er av og til bitende kald vind og silregn ned i nakken og mot vindusruter. Eller sene kvelder undervannet med snille mennesker i pubens dunkle indre. Oslo-høst kan være varme impulsive togturer og sure bussjåfører. Jeg liker det best når Oslo-høst er nybakte eplemuffins i stua med kjærsten med mørk kveld utenfor mens gaten der nede er opplyst og overstrødd med raslende blader.

Grove eplemuffins med rosiner og kanel - 12 stk
(en helt egen oppskrift)

2,5 dl melk
1 egg
3/4 dl olje
2 dl grovbakst
1 dl havregryn
1,8 dl hvetemel
1/2 ts vaniljeessens
1/2 dl sukker
3 ts bakepulver
2 ts kanel
1 eple, skåret i terninger
1 dl rosin

Sett ovnen på 200 grader. Bland så melk, egg, matolje og vaniljeessens i en bolle. Bland alt det tørre for seg, og tilsett vesken. Ha tilslutt i eplebiter og rosiner. Stekes i forvarmet ovn i 12 minutter.

Nybakte muffins

Overraskelse på lur

2008-10-08T20:38:00.004+02:00

Midt i mellom alt som skjer fant jeg i går en hentelapp fra posten. Jeg er ikke veldig glad i postkontoret der jeg bor, men pakker er bestandig litt ekstra.
En annen ting: jeg er veldig glad i Etsy, en internettsidemarkedsplass med alt du kan tenke deg. Og stort sett greier jeg å begrense meg selv ved å legge til alle de fine tingene i favorittene mine. Men av og til ikke. Og da kommer det pakke i posten.

Denne gangen fra Biolum. Noen flinke folk som lager fine ting i glass.

En såpeskål som også kan brukes til andre ting.
For eksempel firfirsleringer.

Alle de fine menneskene. Eller i hvert fall to av dem.

2008-09-30T18:39:00.005+02:00

Det er særlig to mennesker der ute som ikke kan gjøre så mye feil i min bok.
Den første er Jonas Gardell. For ikke så lenge siden var han Tilfeldig gjest i mitt liv og i det øyeblikket tekstmaskinen hans skrur seg på og de store røde bokstavene over scenen forteller at han er på vei, gråter jeg. Fordi det er så vakkert. Fordi det handler om ensomhet, kjærlighet og å bli sett. Jeg sitter mellom moren min og kjærsten min og synes ikke det er flaut med bildene av nakne mennesker i merksnodige positurer. For meg er det det jeg har gledet meg mest til å se det siste året. Bøkene hans har betydd så mye for meg, de er så nakne, fjerne og tilstedeværende på en gang. Og jeg beundrer hans totale fryktløshet for å være alvorlig selv om han er morsom. For å plutselig stoppe opp og fortelle om hans døende mamma som har glemt alt.
På mange måter er han mannen for meg.
Den andre er Miranda July som anbefaler meg å lage oppmuntrende bannere, skrive råd i retrospekt til meg selv som femtenåring eller fotografere et betydningsfullt antrekk. Hun skriver vakre noveller og har laget den fantastiske filmen Me and You and Everyone We Know.

"I want my children to have
magical powers. I am prepared for
amazing things to happen. "

Fargekoordinering

2008-09-29T16:27:00.004+02:00

Når man har en gammel bokhylle så kan man stille seg en rekke spørsmål. De kan for eksempel være:

Skal jeg kjøpe en ikea hylle i steden?
Skal jeg la den forbli mørkeblå eller skal jeg male den?
I tilfelle hvilken farge?
Hvilken rekkefølge skal bøkene stå i?
Og hva synes vi egentlig om bokstøtter?

Dette er spørsmål jeg har brukt en del år på å ta stilling til, men så....

Og ja, bøkene er fargekoordinert.
(Bokhyllen er forøvrig mørkelilla, og bokstøtten er delvis egenprodusert)

Baketips

2008-09-28T17:26:00.007+02:00

Grove boller:

2 ss smør
100 g mager kesam
5 dl melk
50 g gjær
1/2 dl lyst, brunt sukker
1/2 ts salt
1/2 ts kardemomme
700 g fiberbakst
160 g tørket frukt (sukat, rosin, hvis du liker aprikos...)
60 g hakkede nøtter (mandler eller hasselnøtter eller begge deler)

Smelt smør, tilsett kesam og melk i kjelen og pass på at det er ca 37 grader. Rør ut gjæren.
Tilsett sukker, salt og kardemomme, bland inn melet og elt.
Forheving 50 minutter.
Trill boller (så mange du vil, men sikt på 24).
Etterhev 30 minutter.
Stekes så i 10 minutter på 225 grader.

Grove boller kan være som disse...

Eller som disse.

En lampe på mange måter

2008-09-27T15:45:00.007+02:00

Jeg har en greie for porselensdukker, men det skal sies at det er mye rart der ute og det er kun de porselensdukkene som består av utelukkende overkropp som passerer. Det er strikte regler for slikt.

Min første porselensdukke fant morfar i jorden utenfor huset på Eikjol. Det er noe så evig magisk over den hendelsen for meg. Allerede som barn så jeg levende for meg hest og kjerre og en liten jente fra byen som mistet dukken sin på en tur på landet. Og så, en varm forsommerdag, går morfar med bøyd nakke over jordet, og ser noe hvitt og skjørt der nede i jorden. Han plukker den opp, tenker på sine fire døtre og tar den med seg hjem og vasker av jorden.

Da han døde var den dukken det eneste jeg ville ha etter ham.

I løpet av årene har jeg fått flere sånne dukker og det er ikke så lenge siden jeg så en lampekombinasjon som inspirerte.... Og da gjør man (dvs jeg) som følger:

Man tager ett stykk lampeskjerm og en porselensdukke man har tilgjengelig...

Før:

Etter:

Nå venter vi bare på lys...

Loppemarkedsesongen

2008-09-23T16:34:00.003+02:00

Jeg er fan av å spraymale ymse gjenstander. Et bord og en lampe er det som til nå har blitt utsatt for denne behandlingen. Men jeg prøver å begrense meg litt: dels fordi det ikke er særlig miljøvennlig, dels fordi jeg ikke enda har et "arbeidsrom" og lungene mine ikke har så veldig godt av å til stadighet bli utsatt for spraymalinggasser.

Men nå, det er jo loppemarkedsesong. Og det tidligere nevnte bordet så så trist ut.
Så hva annet kan man gjøre enn å trosse sykdom, karre seg til loppemarkedet rett oppi gata, kjøpe tre gamle messinglysestaker og finne frem spraymalingen?

(Nytt kamera = mange nye bilder)

Det hun sa

2008-09-22T19:34:00.007+02:00

Piken var i Skottland sammen med kjæresten sin og løp rundt på en høyde i en litt forvirrende storby. Sammen skulle de kjøre rundt i landet og lete etter sjøormer og se på slott. Men først begynte piken å prate om Et ordentlig kamera. Med skikkelig makrofunksjon.

Edinburgh - midt i byen faktisk

Og så... bare to og en halv måned senere hadde piken bursdag og kjæresten kjøpte Et ordentlig kamera. Ikke på liksom en gang.
Og kameraet har skikkelig, ordentlig makrofunksjon.

Respatex stoler, en forvandling.

2008-09-21T11:47:00.008+02:00

Jeg fikk litt kjeft da jeg fortalte at jeg hadde tenkt å pusse opp de nylig innkjøpte respatex stolene. Men ettersom de så slik ut, så var det greit likevel.Det viste seg vanskeligere enn man først antok å få kjøpt voksduk, men Eske på Bislett kunne tilsist oppfylle ønsket og da gjensto det bare å gå i gang:Tada:

Tips-skolen...

2008-09-21T11:36:00.004+02:00

Av og til gjenoppdager man gamle steder, og slik hadde det seg at vi kjøpte oss et nytt, brukt spisestuebord forleden. Riktig fint og rundt er det, med litt kliss - som lot seg vaske av, og noen "fukt" flekker som vi trodde vi måtte leve med.

Men så ble jeg fortalt at man gjør følgende:
1. Legger matpapir over flekken.
2. Forsikrer seg om at strykejernet er tomt for damp.
3. Stryker flekken vekk.

Og så funka det!

Besteforeldrene...

2008-08-28T15:24:00.007+02:00

Morfar var helsetrøye under skjorta og grått stritt hår. Morfar var varme sommerklemmer og snille øyne. Morfar var sterke armer og store hender som kunne bygge nesten alt. Gyngeelefant og dokkestue. Vevstol og utedo. Seljefløyte og huske. Puffer og bokhylle. Til barnebarn og døtre, til kone og hus. Morfar kjørte en lyseblå saab og kjøpte haribo gummibjørner og twist. Morfar kilte små barnebarntær med gyllengule strå og sang regler. Morfar var en lavmælet mann med alvor og et stort sjenert smil som varmet. Morfar pløyde, sådde og sanket, og en gang fant han en porselensdukke i en åker som lenge stod i et forlatt jenterom.

Mormor var liten og vever, med sirlig permanent-hår. Mormor bakte Tosca-kake og strikket ullsokker. Hun sang Jeg vet en deilig have for små barnebarn som ikke fikk sove. Mormor var georginer i fult flor og dixie-karameller. Mormor ble gjennomsiktig og kunne ikke sitte stille, og en dag orket hun ikke mer. Men nokså lenge før det leste hun Torneroseboken til jeg kunne den utenat. Hun var kilen inne i håndflatene og likte seg best på kjøkkenet med den gyldenorange linoleumen og det halvmørke spiskammerset.

Besteforeldre nostalgi

Photoshop, forsøk nr 1.

2008-08-10T14:40:00.008+02:00

Det florerer photoshop tutorials på internett, og det er fint.
Enkelte er enkle å bruke, noe som også er fint.
Andre forutsetter at du kan photoshop fra før og det er ikke fullt så fint
- for om du hadde kunnet det så hadde du vel neppe trengt en turorial.
Hadde du vel?

Før:

Etter:

Det er de små forskjellene som gjør den store helheten, er det ikke?

Å oppdage en elv: Akerselva

2008-06-07T10:16:00.007+02:00

Når man flytter så er det mye som er nytt selv om man har bodd rett bort i gata før. Og en av våre nye fritidssysler er å gå på oppdagelsestur langs Akerselva. Og vi har funnet mye nytt. Slik som for eksempel siloen ved Bjølsen valsemølle.

En trekasses nær døden opplevelse.

2008-05-29T15:48:00.007+02:00

- om hvordan lage sofa-hjørne bord og det praktiske aspektet ved å ha en sterk kjæreste

En dag vi var på vei hjem hadde naboene på andre siden av veien dugnad og blant de mange tingene som var på vei opp i containeren var en stor trekasse. Jeg har i det siste oppdaget en fascinasjon for nettopp slike trekasser og lot meg ikke hindre av at den var litt stor. Jeg lot meg derimot hindre av alle menneskene som stod rundt containeren og kastet ting... Min kjære derimot er tøff og gikk frivillig til aksjon (med en lovnad fra min side om at jeg skulle pusse den opp og bruke den). Og han berget således trekassen og tok den med opp til fjerde hvor jeg gikk i gang med støvsuger, malekost og ikea-beis. Kassen bar preg av å tidligere ha hatt noe med sementstøv å gjøre, så leiligheten likte ikke prosjektet så godt. Men da vi var ferdige gjorde det ingenting...

Å trekke om en stol: første gang

2008-05-29T15:05:00.002+02:00

En kveld jeg satt og tittet i bloggenes forunderlige landskap kom over en post med mange stoler som alle hadde fått nytt liv. Den rosa loppemarked-stolen med formløst hvitt trekk fanget øyeblikkelig min oppmerksomhet og jeg ble så ivrig at jeg helt glemte å ta et før bilde. Nokså klønete, men har bilde av den midt i prosessen og som ferdig. Har planer om å utbedre litt, men den har fått stå i fred en stund nå så det kan ta tid...